Etter flere ulykker med luftspenn, blant annet småflyulykken i Kåfjorddalen i 2010 og helikopterulykken ved Sollihøgda fire år senere, trer en ny forskrift i kraft 1. juli i år. Nå må alle signalførende og strømførende luftspenn over terreng eller vann, eller som krysser eller er strukket langs vei, registreres i et nasjonalt register før inngangen til 2025.
– Registeret vil bli en stor hjelp for piloter, spesielt småfly og helikoptre som flyr lavt og letter og lander også utenfor de etablerte flyplassene. Samtidig har dette gitt eierne et betydelig registreringsarbeid, sier direktør Tone Søfting i Rejlers Energy.
Tone er positiv til et nytt nasjonalt register for luftfartshindringer, men bekymret for om alle aktører rekker å dokumentere og registrere i tide.
Positive til endringen
Luftambulansetjenesten HF hilser forskriftendringen velkommen.
– Etter det tragiske havariet på Sollihøgda i 2014 har tjenesten og vår operatør Norsk Luftambulanse jobbet med å sikre at slike hendelser ikke skal skje igjen. En forskriftsendring vil bidra positivt og gjøre sikkerheten enda bedre for alle som opererer i luftfarten, sier direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF.
Norsk Luftambulanse opererer tjenestens helikoptre. Legehelikoptrene lander ofte på steder de ikke har landet før. Det kan være i boligområder, på parkeringsplasser eller ute i naturen. Luftfartshindre, som for eksempel kraftlinjer, mobilmaster, kirkespir og andre ting som stikker opp fra bakken, kan være vanskelig å få øye på fra helikopteret.
– Norsk Luftambulanse har i mange år arbeidet med å kartlegge luftfartshindre. Med denne forskriftsendringen har vi stor tro på at flere objekter blir registrert. Dette vil gi oss en enda bedre oversikt, og økt flysikkerhet for både pasienter og mannskap, sier Lars Erik Bragstad, flygesjef i Norsk Luftambulanse Helikopter.
Omfattende jobb
Inntil nå er det kun bygninger og ledningsstrekk som har vært mer enn 15 meter over bakkenivå i distriktene og 30 meter i byene vært pålagt registering. Med den nye forskriften skal alt som er strukket over bakkenivå bli registrert. Den største jobben er registrering av alt som er strukket langs veier, men også lysløyper, turstibelysning og strekk til hus eller hytter som ligger utenfor boligområder. I tillegg vil det i de fleste kommuner være flere eiere av luftfartshindre som bør koordinere arbeidet.
– Dette er en omfattende jobb, der det er mye som ikke er registrert noen steder eller der nøyaktigheten på registreringen ikke oppfyller de nye kravene, sier Søfting.
Mangler kompetanse
Rejlers Energy har arbeidet med den nye utfordringen for flere oppdragsgivere allerede.
– Mange kommuner har i dag verken ressurser eller kompetanse til å gjennomføre denne registreringen. For å få til korrekt dokumentasjon og registrering krever det at kommuner, kraftselskaper og telekomselskaper både har personell som må ut for å plotte inn hindre på kart og andre som kan registrere dette inn i Nasjonalt register over luftfartshindre, sier Line Nilssen. Hun er konsulent for nettdokumentasjon kritisk infrastruktur i Rejlers Energy.
– Mange kommuner har i dag verken ressurser eller kompetanse til å gjennomføre denne registreringen, sier Line Nilssen. Hun er konsulent for nettdokumentasjon kritisk infrastruktur i Rejlers Energy. Foto: Katrine Lunke/Apeland.
Kort tid
Hun oppfordrer nå kommuner til å begynne planleggingen av arbeidet.
– Selv om det er nesten tre år før fristen går ut, vet vi at de færreste kommuner i dag har avsatt ressurser eller leid inn rådgivere for å gjøre denne jobben. Da går tiden fort til vi er i 2025, sier Line Nilssen.