I mars i år skjedde det igjen i forbindelse med gravearbeider i Vika i Oslo. En bygningsarbeider sagde over en høyspentledning som lå i et rør i bakken med betongsag. Sikkerhetsmekanismer gjorde at strømmen ble slått ut umiddelbart, og mannen ble ikke skadet. Men hendelsen fikk store konsekvenser for arbeidet på stedet og strømmen i området ble slått ut resten av dagen.
Oslo konserthus ble blant annet berørt. Elvia har ansvaret for strømnettet i Oslo og rykket ut for å reparere skaden. Det var et omfattende og risikofylt arbeid, som tok mange timer. Elvia måtte blant annet legge flere hundre meter med provisorisk kabel i området. Sluttsummen på dette uhellet vil antagelig ende på flere hundre tusen kroner.
Vi i Elvia har god oversikt over våre strømkabler under bakken, men opplever alt for mange strømbrudd grunnet graveskader, sier Morten Schau i Elvia.
Og det er ikke så rart. For hvert år forårsaker gravemaskiner rundt 16000 skader på ledninger og kabler, som igjen fører til strømstans, vannlekkasjer og brudd på mobil- og nettilgang. Infrastrukturen under jorda er rotete og uoversiktlig.
Nå kommer en ny lov, Ledningsregistreringsforskriften, som skal gjøre ledningskaoset under bakken mer oversiktlig. Når loven trer i kraft 1. juli 2021 må alt som legges i bakken dokumenteres og innrapporteres til myndighetene. Også vedlikehold og endringer på gamle kabler skal redegjøres for.
Denne lovendringen har vi ventet lenge på. Mye av dagens dokumentasjon finnes kun i papirformat eller på tilfeldige lagringsmedier som eies og driftes av det enkelte nettselskap. Det gjør det nesten umulig å få en totaloversikt, sier Tone Søfting i Rejlers, som er ledende på rådgivning innen kritisk infrastruktur.
Foto: Katrine Lunke/Apeland
Til tross for gode metoder, med blant annet 3D-teknologi, er det krevende å gi råd om kritisk infrastruktur i rehabiliteringer og nye prosjekter når det ikke finnes en samlet oversikt over det som ligger i bakken fra før. Det blir mye nøsting i rotete dokumenter.
Tone Søfting har ekspertkompetanse på den nye forskriften, og kurser nå nettselskaper og andre i bransjen om lovendringen og konsekvensene den får for ulike aktører i bransjen.
Det er mange grunner til at det med tiden har blitt en uoversiktlig spagetti under jorda og at kabler graves over og ryker. Innmålingsdata blir levert i forskjellige formater, eller ikke i det hele tatt. Byggherren har ikke satt seg inn i kravene om rapportering fra nettselskapene. Entreprenører har for lite kunnskap om stadfesting, eller kommunikasjonen mellom graver og entreprenør svikter.
Strømnettet er kanskje noe av det aller viktigste og mest sårbare vi har i samfunnet i dag. Vi trenger god dokumentasjon og felles standarder for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, menneskers helse og sikkerhet, samt økonomisk og sosial velferd, sier Søfting.
Den nye Ledningsregistreringsforskriften ble vedtatt i romjulen, og trer i kraft 1. juli 2021. Den stiller krav til hvilken informasjon som skal leveres, hvem som skal levere, tidsfrister og standarder som gjelder. Dokumentasjon av ledninger under bakken skal følge Standard fra Statens kartverk.
Også Elvia, som selv må forholde seg til den nye loven, tror dette vil føre til at flere dokumenterer det de graver ned på en bedre måte enn i dag og at flere også blir flinkere til å sjekke infrastrukturen under bakken før de stikker spaden eller gravemaskinen i jorda.
Lovendringen vil forhåpentligvis føre til færre graveskader. Derfor er også vi glade for denne nye forskriften, sier Schau.
For nærmere informasjon kontakt:
Tone Søfting, leder for Energy i Rejlers Norge, +47 906 788 46, tone.softing@rejlers.no
Om Rejlers Norge
Rejlers Norge er ledende rådgivere på smarte og sikre bygg, byer og samfunn, med spisskompetanse på teknisk rådgivning innen energi, industri, infrastruktur og bygg. Rejlers Norge er en del av et nordisk konsern med hovedkontor i Sverige. Selskapet har totalt 2400 ansatte. I 2019 omsatte Rejlers for 2,6 mrd. kroner og B-aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. www.rejlers.no